Nå i kveld rett før det var middag, så hadde Matheo satt fast noe i halsen sin.. Han ble helt blå, hostet, prøvde å gråte og brakk seg.. Jeg fikk mildt sagt panikk, og var sikker på at dette ikke gikk bra. Kris prøvde og klemme foran på han, mens han holdt han, og "slå" han på ryggen. Jeg ringte fort 113. Damen i telefonen roet meg straks ned. Matheo ble mye bedre ganske fort, og det virket som han fikk svelget ned det han hadde satt fast. Men damen sendte uansett en ambulanse hjem til oss. Den kom med sirener og det hele. Var to veldig hyggelig ambulanse-menn som kom. De lyttet på han, og da så alt veldig fint ut. TAKK gud, for det!!! Og fy søren så redd man blir!
Han og Isabelle badet sammen i stad, og nå sover begge to. Isabelle ble redd hun og stakkar, men sikkert mest pga vår reaksjon. Nå skal vi bare holde øye med han utover kvelden, men nå ser alt ut som er i orden igjen. Uff, så ekkelt når sånt skjer:(
Håper noe sånt aldri skjer igjen..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar