Nå har katten i huset kommet inn i sin desperate uke igjen. Trodde ikke katter hadde løpetid hver 2. uke? Tydeligvis denne snålingen av en firebeint skapning. Hun møtte meg i døra da jeg kom hjem fra jobb. Hoppet opp i senga, da jeg skulle ta av vottene mine, og legge de i kommoden. Og vips- en tisseskvett på vottene og det nyvaskede dynetrekket jeg la på i går kveld, fordi hun sikkert ble glad eller ivrig... Så nå trommles dynetrekket mitt, i håp om å bli tørt til jeg skal legge meg. Nå går hun rundt i huset og hyler igjen med den grove stemmen sin, som gjemmer seg inni den bittelille kroppen.
I morges var nummeret før jeg holdt på å fryse ihjel, og boikotte nsb 100%. Etter å ha dratt to unger på akebrett til barnehagen med den ene armen, og sekker og vesker i den andre, hadde nemlig nsb tekniske problemer (noe som liksom aldri har skjedd før), og de visste ikke når toget var på plass igjen.. Det ble til slutt oppstyr på stasjonen, da fler måtte til oslo. Jeg måtte jo på jobb, og mistet jo toget mitt fra Ski til Langhus 10 minutter etter. Etter 40 minutter hadde nsb ordnet en taxi, og jeg kom meg på jobb tidsnok. Juhu! Nå er jeg lei. Lei av tog. Lei av å vente på tog. Lei av å gå til toget, og ikke minst lei av å stresse om morgenen fordi jeg må rekke toget som aldri går likevel.
Ikke rekker vi å hente barna i tide før fem heller, når jeg slutter fire, så vi har et problem der kan man si.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar