Distré??

I dag dro jeg til banken for å sette inn penger til ungene. Utenfor der er det bare lukeparkering, og jeg har ALDRI lukeparkert før. Har aldri hatt sjansen heller, for hver gang ser jeg først etter vanlig parkering, om jeg så må gå flere km ekstra. Men det var en svær glippe, så jeg fikk parkert rett utenfor:o)
Jeg tok med meg alle sparebøsser i en pose, Matheo på armen og stelleveska på skulderen. Var tungt, og jeg holdt vel på å svette bort. Det gikk greit da vi kom inn i banken, for Matheo var på armen til omtrent alle som jobber der, mens jeg fikk gjort det jeg skulle. Han sjarmerte jo så klart alle i senk, og koste seg med all oppmerksomheten. Da vi til slutt var ferdig, satte jeg stelleveska foran bilen (Les:FORAN), satte den tomme posen med sparebøssene i pasasjersetet, Matheo i sitt sete, og jeg satte meg bak rattet og begynte å svinge ut.... Da kom en mann løpende, vinket med armene og ropte. Jeg stoppet litt etterhvert. Spurte hva det var. Og, ja.. Jeg hadde kjørt på min egen stelleveske, så mobil, nøkler, zinksalver, og alt fløyt utover den svarte, møkkete snøen. Og veska var det bilspor på, og var våt og skitten.. Mannen tok det opp til meg og begynte å le. Han sa " Hehe, var det din egen veske?", Jeg ble såå flau, og damen i bilen parkert bak meg, holdt vel på å le seg ihjel.
Ja ja, godt han kom og reddet hele livet mitt som ligger i den vesken. Så tusen takk igjen, ukjent mann:o)

Jeg, distré, sa du? :o)